Kona var lei av å bli forstyrret av familien hele tiden, så hun tok båten, seilte ut på sjøen, kastet anker og satte seg til for å lese boken ferdig mens hun nøt freden der ute.
Etter en stund kom en båt fra New Zealands Parkstyrelse opp på siden av båten hennes.
"God dag, frue" sa betjenten, "hva gjør De helt her ute?"
"Jeg leser en bok" svarte hun ( hvilket burde være innlysende selv for en mann, tenkte hun ).
"De befinner dem i et område hvor det er forbudt å fiske" påpekte betjenten.
"Ja, men jeg fisker ikke, - jeg leser" svarte hun igjen.
"Ja, men de har utstyr til å fiske ombord, og jeg vet jo ikke om de bare går igang med å fiske så snart jeg vender ryggen til. Derfor må jeg be Dem om å følge med meg til land, for jeg blir nødt til å utstede en advarsel og tilhørende bot".
"Hvis De gjør det, blir jeg nødt til å anklage Dem for voldtekt" sa kvinnen.
"Voldtekt" ropte han, "Jeg har ikke engang ved rørt Dem!"
"Riktig" svarte kvinnen, "men De har jo utstyr til det og jeg vet jo ikke om De kanskje begynner med det så snart jeg vender ryggen til..."
Betjenten tygget litt på dette og sa: "Farvel frue, -og ha en god dag" og seilte avsted.
Historiens moral: Forstyrr ALDRI en kvinne når hun leser en bok, - hun kan nemlig tenke samtidig! ;D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar