mandag 16. mars 2009

Må bare få dele dette diktet med dere.

Å være manisk depressiv
er et underlig liv
når livet er på topp,
er det noen som sier stopp.
Da detter du ned
og vil være i fred,
det går i en fart,
plutselig er livet helt svart.
Livet går i stå,
men det synes ikke utenpå.
Med ett er livet helt på topp,
og da våkner du opp.
Starter dagen med en sang,
skal gjøre alt på en gang.
Vi har ikke tid til å sove,
men en ting kan vi love,
vi er ikke rar,
"bare" BIPOLAR.

Audilla

Ingen kommentarer: